Det norske pensjonssystemet består av ulike deler; alderspensjon fra folketrygden, pensjon fra arbeidsgiver og eventuell egen sparing til pensjon. For de fleste er det sterkt anbefalt at man selv sparer til pensjon som et supplement til ytelsene man får fra folketrygden og arbeidsgiver.
Det finnes ingen fasit på hvordan man best sparer til alderdommen. Noen setter penger på en høyrentekonto, noen velger å spare i bolig eller eiendom, mens andre sparer i aksjemarkedet. Hva som passer for den enkelte vil avhenge av alder, økonomisk situasjon og hvilke muligheter man har til å sette av penger samt hvilken risiko man ønsker å ta.
I dette innlegget ser vi nærmere på en ordning som kan være verdt å vurdere som del av egen sparing til pensjon, nemlig individuell pensjonssparing.
I dette innlegget:
Hva er individuell pensjonssparing?
Individuell pensjonssparing (IPS) er en egen spareordning satt opp av myndighetene for å stimulere til at folk skal spare mer til sin egen pensjon. Gjennom IPS kan man per i dag spare inntil 15 000 kroner i året.
Det spesielle med IPS er at pengene man skyter inn i ordningen, samt avkastningen på pengene, vil være låst for uttak frem til man fyller 62 år. De kan ikke tas ut til noe annet enn alderspensjon, med noen få unntak vi skal se på litt senere i denne artikkelen.
For å gjøre ordningen attraktiv, får man en betydelig skattefordel i form av 22% redusert skatt på beløpet man setter inn. Dette betyr at om man setter inn maksbeløpet på 15 000 kroner får man tilbake 3 300 kroner på skatten året etter. Denne skattefordelen får hvert år man sparer i IPS. Det er ikke noe krav til et fast årlig sparebeløp.
En annen viktig fordel ved å spare i IPS er at beløpet man har på en IPS-konto er fritatt for formueskatt. Dette kan være verdt å tenke på for dem som enten allerede betaler formuesskatt, eller de som ligger an til å måtte betale formuesskatt i fremtiden.
Hvor mye er skattefordelen ved IPS verdt?
Banken Nordnet har gjort en beregning hvor de sammenligner det å spare gjennom individuell pensjonssparing med sparing i en aksjesparekonto (ASK). I deres eksempel reinvesteres den årlige skattefordelen på maksimalt 3300 kr, slik at man i realiteten setter inn 11700 kr «nye» penger hvert år. I et slik eksempel vil sparing i individuell pensjonssparing gi mellom 15-50 % høyere avkastning enn sparing på en aksjesparekonto hvor man velger samme fond. Grunnen til den høyere avkastningen er skattefordelen samt skjermingen for formueskatt.
Betyr skattefordelen at pengene man sparer i IPS er skattefrie?
Det er ikke slik at IPS er fritatt for beskatning. Derimot betaler man først skatt på pengene når man tar dem ut etter fylte 62 år. Da skattlegges utbetalingen som alminnelig inntekt med en skattesats på 22 %. Satsen er den samme på hele beholdningen man har på sin IPS-konto, altså både det innskutte beløpet og gevinsten på investeringene. Dette er til forskjell fra om man skulle ha spart i en aksjesparekonto. På en ASK beskattes ikke det innskutte beløpet, mens avkastningen på investeringene blir beskattet med 37,84 %.
IPS, investering og kostnader
De fleste av selskapene som tilbyr IPS har fondspakker man kan velge mellom med ulik grad av risiko. Ulike pakker kan bestå av rene aksjefond, kombinasjonsfond bestående av aksjefond og rentefond, eller rene rentefond. De fleste tilbydere har også løsninger der man selv kan velge hvilke fond man vil investere pengene sine i, mens kun Nordnet (etter det vi kan se) tilbyr sparing i enkeltaksjer.
Svært enkelt oppsummert kan man si at risikoen er størst ved investering i enkeltaksjer. Videre følger aksjefond knyttet til spesifikke regioner eller bransjer. Globale indeksfond og kombinasjonsfond har noe lavere risiko, mens rene rentefond kan sies å ha lav grad av risiko. Potensiell avkastning er gjerne høyere ved høyere risiko på investeringene.
For sparing med middels til lang tidshorisont anbefales det ofte at man setter pengene i globale indeksfond. Dette er passivt forvaltede fond som følger en børsindeks, og prøver å kopiere avkastningen ved å investere i de samme selskapene som inngår i indeksen. Indeksfond har lavere avgifter enn aktivt forvaltede fond. Et aktivt forvaltet fond har en forvalter som aktivt velger investeringer for å prøve å slå markedet, men dette koster ofte mer.
For sparing med kortere tidshorisont kan det være lurt å velge kombinasjonsfond eller rene rentefond. Et rentefond er et fond som investerer i rentepapirer og obligasjoner. Mange vil flytte sparepengene sine fra aksjefond til rentefond når det nærmer seg tidspunktet for å begynne uttak fra IPS-kontoen. Grunnen til dette er den lavere risikoen knyttet til rentefond, samt at disse vanligvis har mindre svingninger sammenlignet med aksjefond.
Uansett hvilket fond man velger er det viktig å være klar over at kostnadene for disse vil variere hos ulike tilbydere av IPS. På Forbrukerrådets sider kan man til enhver tid se hvilke tilbydere som har lavest kostnader.
Når det gjelder globale indeksfond er det for tiden er det KRON som har lavest kostnader på sitt Kron Indeks Global som har ett årlig gebyr på 0,15 %. Dette betyr at en IPS-beholdning med 100 000 kroner vil koste 150 kr per år i gebyr hos KRON. Ifølge oversikten til Forbrukerrådet kan årlig gebyr for globale indeksfond komme opp i 0.6 % (altså 600 kr per år), så her kan det være mye å spare over tid. Det er fullt mulig å flytte sin IPS-konto mellom leverandører.

Uttak fra IPS-konto
Som nevnt kan man tidligst ta ut penger fra IPS til pensjon ved fylte 62 år. Man har imidlertid noe fleksibilitet i hvordan og når man tar ut pengene.
Det er to krav man må forholde seg til: det ene er at utbetalingene må spres over minst 10 år, og det andre er at utbetalingene må vare til man er minst 80 år.
Velger man oppstart ved 62 år må derfor utbetalingene spres over 18 år. Starter man ved fylte 70 år må utbetalingene vare minst til fylte 80 år, men kan også settes til en lengre periode.
Et unntak fra 10-årsregelen er hvis den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av folketrygdens grunnbeløp. Et annet unntak fra regelen er at dersom man får rett til uføreytelser før fylte 62 år.
Ved et eventuelt samlivsbrudd, holdes IPS utenfor felleseie og blir dermed bevart hos den som har spart det opp i sin helhet. Ved død før IPS-beholdningen er oppbrukt, vil gjenværende beløp tilfalle etterlatte.
Hva skjer med IPS-ordningen framover?
Som del av pensjonsforliket vedtatt i 2024, vil maksimalt årlig sparebeløp i IPS økes til minst 25 000 kroner fra 2026. Det vil gi en årlig skattefordel på minst 5500 kroner, og gjøre sparing i IPS enda mer gunstig.
Hvem passer individuell pensjonssparing for?
IPS er en ordning som har flere skattefordeler. Dersom man har anledning til å la pengene stå fram til tidligst fylte 62 år, kan sparing i IPS være et meget godt sparealternativ på grunn av den utsatte skatten. IPS er også gunstig for dem som betaler formuesskatt siden beholdningen er fritatt for denne.
Hvis man planlegger å kjøpe bolig, vil det ofte være verdt å prioritere å spare til denne framfor å låse pengene på en IPS-konto. For de som har kreditt- og forbrukslån bør dette betales ned før man sparer i IPS.
Om man er i tvil om man har anledning til å låse pengene sine på en IPS-konto fram til pensjonsalder, så er det kanskje et tegn på at man bør spare på en annen måte i stedet. Da kan det være et bedre alternativ å heller spare penger i et globalt indeksfond på en aksjesparekonto.
Oppsummering
Sparing i IPS kan gi verdifulle skattefordeler for dem som denne spareformen passer for. Det er imidlertid verdt å bruke litt tid på å finne riktig risikoprofil, og ikke minst se nærmere på kostnader knyttet til de ulike fondene. Fra 2026 vil ordningen bli enda mer attraktiv enn den er i dag siden det maksimale årlige sparebeløpet vil bli hevet til minst 25 000 kr.